BBC Verify har funnet ut at Russland har mer enn doblet sine luftangrep på Ukraina siden president Donald Trump tiltrådte i januar 2025, til tross for hans offentlige krav om våpenhvile.
Antallet missiler og droner avfyrt av Moskva økte kraftig etter Trumps valgseier i november 2024 og har fortsatt å stige gjennom hele presidentperioden hans. Mellom 20. januar og 19. juli 2025 avfyrte Russland 27 158 luftammunisjon mot Ukraina – mer enn dobbelt så mange som de 11 614 som ble registrert i løpet av de siste seks månedene under tidligere president Joe Biden.
Kampanjeløfter kontra eskalerende virkelighet
Under valgkampen i 2024 lovet president Trump gjentatte ganger å avslutte Ukraina-krigen «på én dag» hvis han ble valgt, og argumenterte for at Russlands fullskala invasjon kunne vært unngått dersom en president Kreml «respekterte» hadde vært i embetet.
Til tross for hans uttalte mål om fred, sier kritikere at Trumps tidlige presidentskap har sendt blandede signaler. Hans administrasjon stanset midlertidig leveranser av luftvernvåpen og militærhjelp til Ukraina i både mars og juli, selv om begge pausene senere ble reversert. Avbruddene falt sammen med en betydelig økning i russisk missil- og droneproduksjon.
Ifølge ukrainsk militær etterretning økte den russiske produksjonen av ballistiske missiler med 66 % det siste året. Geran-2-droner – russiskproduserte versjoner av iranske Shahed-droner – produseres nå med en hastighet på 170 per dag ved et massivt nytt anlegg i Alabuga, som Russland hevder er verdens største fabrikk for kampdroner.
Topper i russiske angrep
Angrepene toppet seg 9. juli 2025, da Ukrainas luftforsvar rapporterte 748 missiler og droner avfyrt på én dag – noe som resulterte i minst to dødsfall og over et dusin skader. Siden Trumps innsettelse har Russland iverksatt flere daglige angrep enn rekorden 9. juli ved 14 anledninger.
Til tross for Trumps høylytte frustrasjon – som angivelig var krevende etter et større angrep i mai,«Hva i all verden skjedde med ham [Putin]?»– Kreml har ikke bremset offensiven sin.
Diplomatiske anstrengelser og kritikk
Tidlig i februar ledet utenriksminister Marco Rubio en amerikansk delegasjon til fredssamtaler med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Riyadh, som ble etterfulgt av meklede samtaler mellom ukrainske og russiske tjenestemenn i Tyrkia. Disse diplomatiske tilnærmelsene ble i utgangspunktet ledsaget av en midlertidig nedgang i russiske angrep, men de eskalerte snart igjen.
Kritikere hevder at Trump-administrasjonens inkonsekvente militære støtte oppmuntret Moskva. Senator Chris Coons, en erfaren demokrat i Senatets utenrikskomité, sa:
«Putin føler seg oppmuntret av Trumps svakhet. Militæret hans har intensivert angrepene på sivil infrastruktur – sykehus, strømnettet og fødeavdelinger – med forferdelig hyppighet.»
Coons understreket at bare en økning i vestlig sikkerhetsbistand kunne tvinge Russland til å vurdere en våpenhvile seriøst.
Ukrainas økende sårbarhet
Militæranalytiker Justin Bronk fra Royal United Services Institute (RUSI) advarte om at forsinkelser og restriksjoner i amerikanske våpenforsyninger har gjort Ukraina stadig mer sårbart for luftangrep. Han la til at Russlands voksende lager av ballistiske missiler og kamikazedroner, kombinert med reduksjoner i amerikanske leveranser av avskjæringsmissiler, har gjort det mulig for Kreml å eskalere kampanjen sin med ødeleggende resultater.
Ukrainas luftforsvarssystemer, inkludert de svært effektive Patriot-batteriene, er i ferd med å bli tomme. Hvert Patriot-system koster rundt 1 milliard dollar, og hvert missil nesten 4 millioner dollar – ressurser som Ukraina desperat trenger, men sliter med å vedlikeholde. Trump har gått med på å selge våpen til NATO-allierte, som igjen sender noen av disse våpnene til Kyiv, inkludert muligens ytterligere Patriot-systemer.
På bakken: Frykt og utmattelse
For sivile har dagliglivet under konstant trussel blitt den nye normalen.
«Hver kveld når jeg legger meg, lurer jeg på om jeg kommer til å våkne.»sa journalisten Dasha Volk i Kyiv, i en samtale med BBCs Ukrainecast.
«Du hører eksplosjoner eller missiler over deg, og du tenker – 'Det er det.'»
Moralen er svekket ettersom luftforsvaret i økende grad blir penetrert.
«Folk er slitne. Vi vet hva vi kjemper for, men etter så mange år er utmattelsen reell.»Volk la til.
Konklusjon: Usikkerhet fremover
Etter hvert som Russland fortsetter å utvide sin drone- og missilproduksjon – og Ukrainas luftforsvarsforsyninger er strukket til det ytterste – er konfliktens fremtid fortsatt usikker. Trumps administrasjon står overfor økende press for å sende et klarere og fastere signal til Kreml: at Vesten ikke vil trekke seg tilbake, og at fred ikke kan oppnås gjennom ettergivenhet eller utsettelse.
Om dette budskapet blir levert – og mottatt – kan forme neste fase av denne krigen.
Artikkelkilde:BBC
Publisert: 06.08.2025
